Café Kølberts Serveringsteater ble gjenfødd ved en Jomfrufødsel i 1985, men Anene gaar naturligvis mye lengere tilbake. Tilbake til den Tiden, da Verden ikke var ute av Tritt - og Høflighet var en Selvfølgelighet.

I den dystre Tiden etter Avstaaelsen av frugtbart Jordbruksland og Lyngomraader, viste seg med ett en stjerne paa himlen. Hr. og Fru Anton Svennevig arvet det velrenomerte Kyst- og Badehotellet utenfor Esbjerg av en dødsyk Tante. Det gamle badehotellet trengte til en kjærlig, men ogsaa edruelig Haand. Og med Café Kølberts konfirmerte Kelnerstab fikk Hotellet inntil flere. En særpreget og jevn Flokk aa se paa, som snart - med hjelp av flid og kelnersisu - fikk det gamle Kyst- og Badehotell til aa funkle i Brenningen. En ny og gloverdig Tid, og Julen sto for Døren. .

Og nettopp da meldte de fem Onde Aar seg. Under Kongens Bud og Fru Svennevigs myndige Haand lyktes det dog Betjeningen paa alle Maater aa opptre korrekt. Kysthotellet kom - i likhet med Himmelbjergets Allsangstevner - til aa staa som Samlingspunkt for de mange som dydig tjener Konge og Fedreland. Ja, man formaadde enda ved Anton Svennevigs Haandelag og gode Handelstalent, aa vende Onde Tider til Gode Tider, saaledes at Kysthotellet, i denne for vort Land ellers saa vanskelige Periode, kunne melde alt Utsolgt.

Etter en fabelaktig Reisning og fornuftig omgang med Rasjoneringsmerker lyktes det etter Det Onde Rikes fall, aa la solen skinne igjen paa Kysthotellet. Men bare for en Stund. I forbindelse med den aarlige Hovedrengjøringen, hvor alle Kroker og Vinduskarmer ble gjennomgaatt med renset Bensin, og mitt under avholdelsen av det aarlige Avdansingsball hos Evelyn Elgaards Balløveskole og Danseinstitutt, ble Hotellet d. 19. Mai 1957 herjet av en frygtelig Brann, hvor den østlige Fløy brente ned til Sokkelen. Kun med Kelnerstabens raske Innsats lyktes det aa redde baade Barn og Bror Arnes Trio, nettopp som de spilte "Nu gaar det saa lystig med Polka, min Venn". Midt i denne Ulykken var det dobbelt smertelig, at Anton Svennevig utaandet paa et Ungpikekammer. Ved en selvoppofrende Heltegjerning flaadde han i Brannens slikkende Flammer baade sin egen og den unge uskyldsrene Pikes livsfarlige Terylen klær av, og kastet i Forsvar sitt korpulente Legeme over den skrekkslagne piken. Men akk, forgjeves og Anton Svennevig maatte reise herfra som Gud hadde skapt Ham.

Uten Jordisk Gods dro Kelnerstaben med Fru Svennevig - som for aa mindes Anton heretter kun ønsket aa bli titulert Frøken - ut for aa erobre Verden med den Høflighet som var blitt gitt til denne utvalgte Flokk. Overfor en Befolkning i raskt Forfald var Kelnerne stadig deres ansvar bevisst. Rundt i det ganske danske Land arbejdet de iherdig og ufortrødent, som solide og samvittighetsfulde Lejekelnere, med aa utbre Kjennskapet til høflig og korrekt Opptreden. Det er faa Etterkonfirmasjoner eller Sølvbryllupsmorgener, som ikke har nytt godt av Kelnerstabens ærbødige Fremtreden og Servering.

Moderne Tider kan være ganske onde. Charterturismen og det forferdelige Oppbrudd paa seksti- og syttitallet naar det gjelder ordentlige Manérer og høflig Omgang, medførte at det ble en vanskelig Tid for den tro Stab, men de mistet dog aldri Motet. I 1985, da borgerlige Dyder atter igjen vandt innpass og forskjellene paa ordentlige Mennesker og Pøblen igjen ble tydelig, fant Frk. Svennevig det paa sin Plass aa relansere det høflige selskap - Gud være lovet.

Siden dengang har ingen Selskaper kunnet gjennomføres uten Kelnerstabens Betjening og Frk. Svennevigs faste, men ogsaa rettferdige Irettesettelser. Under mottoet: "Tillit er godt, men kontroll er bedre" har Frk. Svennevig og hennes Lejekelnere satt et uslettelig Spor i den danske Historie. .